Reisen/The journey©Thera Mjaaland 1996/BONO 2025
En stjerne laget av små lyse steiner kantet med tomme rustne tomatpurebokser er det som er igjen etter en etiopisk militærleir utenfor landsbyen Forro, sør for Massawa i Eritrea. Et nennsomt rutemønster av stein i sanden der hvor teltene ser ut til å ha stått, vitner om en følsomhet og en estetisk sans som står i sterk kontrast til en aggressiv krigsmakts destruktive ærend. Det er stille her, religiøst stille, bare avbrutt av bussen som stopper og sjåføren som lurer på om jeg skal være med, og siden jeg ikke vil det, hva er det egentlig jeg holder på med? Vet du ikke at det er fullt av miner i området her?
Jeg får ikke fotografere den dansende Bilen-kvinnen i Keren. Hun har tatt av seg de to sjalene som alltid ellers i det offentlige rom skjuler litt av ansiktet og et langt flettet hår med gullsmykker festet i en ring på issen. Hun danser alene i sirkelen av kvinner, og beveger hele tiden hodet rytmisk fra side til side så de løse flettene slenger rundt henne. Ingen menn er til stede. Denne dansen tilhører bare kvinnene.
Den runde hytta til Teklemariam med kjegleformet stråtak ligger på toppen av en haug for seg selv i landsbyen Dermosh, 2 timers gange fra Keren langs hovedveien mot Asmara. Det går en bratt sti opp fra det tørre elveleiet hvor det finnes vann bare man graver seg nedover i elvesanden. Sola er stekende midt på dagen. Innenfor er det mørkt og kjølig.
Kona til Teklemariam, Letemariam, sitter på huk bak forhenget inni hytta og steker kitsja, et slags tynnbrød, over åpen ild. Familien er Bilen-folk. Han er 60 år. Hun er 40, og har satt 7 barn til verden hvorav 2 piker er døde. Han vil helst ha 3 barn til, men hun synes det er nok med de 3 guttene og de 2 pikene som lever. Den eldste sønnen gjeter familiens buskap som består av en flokk geiter, ei ku og en kamel, og de to yngre guttene får skolegang i Halimental et par kilometer unna. Terrassejordene ligger brakk på denne tiden av året, i februar. Siden dyrkes sorgum på den steinete jorda. Første gang jeg krysset grensa til Eritrea fra Etiopia over elva Mareb, tenkte jeg om Eritrea at det ser ut som det regner stein her. To år senere tenker jeg det samme.
Zufan dro til fronten da hun var 13 år. Og kjempet som frigjøringssoldat i 19. Hun har skuddsår i magen, i ryggen og i begge beina som verker spesielt når det er kaldt i været, slik som i januar. På veggen hjemme hos henne henger en tegning av Afrika som et ansikt med blodige tårer.
|